Verdens Øye

De galopperte gjennom glisne tåkedotter som lå der tynne og ikke rakk høyere enn hestenes knær. Sky styrtet igjennom med to byks, og Rand blunket og lurte på om det var innbilning. Natten måtte da være for kald for tåke. En ny glissen grå dott, større enn den første, feide forbi dem på den ene siden. Den var blitt større etter hvert som tåken sivet fra jorden. Over dem skrek Draghkaren rasende. Et øyeblikk var rytterne innhyllet i tåke. Den forsvant og dukket opp igjen; så var den borte. Tåken etterlot en kjølig klamhet på Rands ansikt og hender. Foran dem raget en gråblek vegg, og plutselig var de innhyllet. Hovtrampet ble dempet til dumpe lyder, og skrikene ovenfra syntes å komme gjennom en vegg. Rand kunne så vidt skjelne omrisset av Egwene og Thom Merrilin på hver side av ham.

Lan saktnet ikke farten. «Det er fremdeles bare ett sted vi kan dra,» ropte han. Stemmen lød hul.

«Myrddraalen er slu,» svarte Moiraine. «Jeg har tenkt å bruke den sluheten mot ham.» De galopperte videre i taushet.

Skifergrå tåke skygget for himmelen og bakken under dem, og rytterne som selv var blitt til skygger, syntes å flyte gjennom natteskyer. Selv hestehovene syntes å ha forsvunnet.

Rand flyttet på seg i salen og trakk seg unna den iskalde tåken. Å vite at Moiraine kunne gjøre ting, selv det å se henne gjøre dem, var noe helt annet enn å kjenne de klamme og kalde tingene mot huden. Han oppdaget at han holdt pusten, og kalte seg selv dumskalle. Han kunne ikke ri hele veien til Taren uten å puste. Hun hadde brukt Den Ene Kraften på Tam, og det hadde virket. Likevel måtte han tvinge seg til å slippe pusten ut og ånde inn igjen. Luften var tung og kald, men ellers var den ikke annerledes enn på andre tåkete kvelder. Dette sa han til seg selv, men han var ikke sikker på om han trodde det.

Nå oppfordret Lan dem til å holde seg tett sammen, holde seg der hvor hver enkelt kunne se omrisset av de andre i dette klamme gråfrosne. Likevel slakket ikke Vokteren av på hingstens dødsritt. Side om side viste Lan og Moiraine veien gjennom tåken som om de kunne se klart hva som lå foran. De andre måtte bare stole på dem og følge etter. Og håpe.

De skingrende skrikene som hadde forfulgt dem, døde hen mens de galopperte. Så var skrikene borte, men det var en mager trøst. Skoger og gårdsbruk, veier og måne var innhyllet og skjult. Hunder bjeffet fremdeles, hult og fjernt i den grå disen, når de passerte gårder, men ellers hørte de ingen andre lyder enn det dumpe hovtrampet. Ingenting forandret seg i den konturløse askegrå tåken. Det var ingenting som viste at tiden gikk, bortsett fra tiltakende smerter i rygg og hofter.

Rand var sikker på at det måtte ha gått flere timer. Hendene strammet så hardt rundt tøylene at han ikke visste om han kunne få løsnet dem, og han lurte på om han noensinne kom til å gå ordentlig igjen. Bare én gang kikket han seg tilbake. Skygger red om kapp med ham i tåken, men han kunne ikke telle dem. Han kunne heller ikke se om de virkelig var hans følgesvenner. Kulden og fuktigheten trengte gjennom kappen og jakken og skjorten, og trakk seg inn i marg og bein, virket det som. Bare vinden som suste forbi ansiktet og hestens bevegelser under ham fortalte at han forflyttet seg. Det måtte ha gått timer.

«Sakte,» ropte Lan brått. «Tøyl hestene.»

Rand ble så overrasket at Sky presset seg mellom Lan og Moiraine. Den arbeidet seg fremover et halvt dusin skritt før han kunne stoppe den store grå hesten. Så ble han sittende og stirre.

Hus ruvet på begge sider i tåken, hus som var underlig høye i Rands øyne. Han hadde aldri sett dette stedet før, men hadde ofte hørt det beskrevet. Høyden kom fra de store grunnmurene i rød-stein, som var nødvendige når snøsmeltingen i Tåkefjellene fikk Taren til å flomme over breddene. De hadde nådd ferjeleiet ved Taren.

Lan lot den svarte stridshesten trave forbi ham. «Ikke vær så ivrig, sauegjeter.»

Forlegen og uten noen bortforklaring fant Rand plassen sin mens følget red lenger inn i landsbyen. Ansiktet brant, og for øyeblikket var tåken velkommen.

En enslig hund, usynlig i den kalde tåken, bjeffet rasende etter dem, før den løp sin vei. Her og der dukket det opp lys i et vindu etter hvert som morgenfugler begynte å røre på seg. Bortsett fra hunden og det dempede hovtrampet var det ingen lyder som forstyrret nattens siste time.

Rand hadde ikke truffet mange folk fra Taren. Han forsøkte å huske det lille han visste om dem. De dro sjelden ned til det de med nesen i sky som om noe luktet vondt, kalte «de lavere landsbyene». De få han hadde møtt, hadde rare navn, som Fjelltopp og Steinbåt. Alt i alt hadde de rykte på seg for å være utspekulerte og fulle av fantestreker. Best å telle fingrene, sa gubben, han håndhilste på en fløttmann fra Taren.