Verdens Øye

Lan og Moiraine stoppet foran et høyt og mørkt hus som så ut akkurat som de andre husene i landsbyen. Tåken hvirvlet som røyk rundt Vokteren da han hoppet ned fra salen og løp opp trappene til inngangsdøren, den var like høyt over gaten som hodene deres. På toppen av trappen hamret Lan med knyttneven på døren.

«Jeg trodde han ville at vi skulle være stille,» mumlet Matt.

Lan hamret videre. Et lys dukket opp i vinduet på nabohuset, og noen ropte rasende, men Vokteren fortsatte å dunke.

Brått ble døren revet opp av en mann i en nattskjorte som slang rundt de bare anklene. En oljelampe han hadde i hånden lyste opp et smalt ansikt med skarpe trekk. Han åpnet munnen sint og lot den forbli åpen mens han vred hodet fra side til side. Med øynene på stilk la han merke til tåken. «Hva er dette?» sa han. «Liva er dette?» Kalde grå tentakler bølget inn i døråpningen, og han trakk seg raskt tilbake.

«Mester Tårnhøi,» sa Lan. «Akkurat den mannen jeg trenger. Vi vil gjerne fraktes over på din ferje.»

«Han er vel ikke akkurat høy som et tårn,» flirte Matt. Rand gestikulerte at han skulle være stille. Mannen med det skarpe ansiktet løftet lampen høyere og kikket mistenksomt ned på dem.

Etter en stund sa mester Tårnhøi tvert: «Ferjen går bare i dagslys. Ikke om natten. Aldri om natten. Og ikke i denne tåken heller. Kom tilbake når solen har stått opp og tåken er borte.»

Han skulle til å gå sin vei, men Lan grep ham om håndleddet. Fer-jemannen åpnet munnen sint. Det glimtet av gull i lampelyset da Vokteren telte mynter over i den andres hånd. Tårnhøi slikket seg om munnen mens det klirret i mynter, som om han ikke kunne tro det han så.

«Og like mye,» sa Lan, «når vi er trygt over på den andre siden. Men vi drar nå.»

«Nå?» Han tygget på underleppen, flyttet vekten fra den ene foten til den andre og myste ut i tåkenatten. Så nikket han brått. «Nå skal bli. Vel, slipp håndleddet mitt. Jeg må vekke draerne. Du tror vel ikke at jeg kan dra en ferje over alene?»

«Jeg venter ved ferjeleiet,» sa Lan rolig. «En liten stund.» Han slapp taket i ferjemannen.

Mester Tårnhøi presset håndfullen med mynter mot brystet, nikket og dyttet døren raskt igjen med hoften.

KAPITTEL 12

Over Taren

Lan kom ned trappen og ba følget stige av og lede hestene etter ham gjennom tåken. Igjen måtte de stole på at Vokteren visste hvor han gikk. Tåken hvirvlet rundt Rands knær og skjulte føttene, den tilslørte alt som var mer enn en armlengde unna. Tåken var ikke så tett som den hadde vært utenfor byen, men det var bare så vidt han kunne skimte følgesvennene.

Fremdeles så de ingen andre mennesker. Det lyste i noen flere vinduer enn for litt siden, men den tette tåken forvandlet de fleste lysene til uklare flekker, og som regel så de bare en disig glød som hang i alt det grå. Andre hus kom litt bedre til syne, så ut som de fløt på en tåkesjø, eller de stakk plutselig frem fra tåken mens nabohusene forble skjult. Slik kunne et hus se ut som om det sto alene på et øde sted.

Rand verket i kroppen og beveget seg stivt etter det lange rittet, og han lurte på om det var håp om at han kunne gå resten av veien til Tar Valon. Akkurat da var det ikke så mye bedre å gå enn å ri, men føttene var tross alt omtrent det eneste på kroppen hans som ikke var ømt og sårt. I det minste var han vant til å gå.

Bare én gang var det noen som snakket så høyt at Rand kunne oppfatte ordene tydelig. «Du må ta deg av det,» sa Moiraine som svar på noe Lan hadde sagt. «Han vil huske for mye som det er, men det kan vi ikke gjøre noe med. Hvis han skulle huske meg spesielt…»

Rand akslet seg grettent under den våte kappen, og holdt seg nær de andre. Matt og Perrin brummet for seg selv, mumlet i skjegget og kom med halvkvalte utrop hver gang de sparket borti noe. Thom Merrilin brummet også, ord som «varmt måltid» og «varme» og «toddi» nådde Rand, men hverken Vokteren eller Aes Sedaien brydde seg om det. Egwene marsjerte bortover med ryggen rak og hodet hevet, men det var en smertefull og usikker marsjering, for hun var like uvant med å ri som de andre.

Hun fikk eventyret sitt nå, tenkte han dystert, og så lenge det varte trodde han ikke hun ville merke små ting som tåke og fuktighet eller kulde. Man måtte se ting forskjellig, antok han, alt etter om man ønsket eventyr eller fikk det prakket på seg. I en fortelling kunne det nok høres spennende ut å galoppere gjennom kald tåke med en Draghkar og Lyset vet hva annet i hælene. Men om Egwene syntes det var spennende, kjente han bare kulde og rå luft og var glad for å ha en landsby rundt seg igjen, selv om det var Taren.