Verdens Øye

Skys hover trampet hult mens Rand balanserte bortover brygga. Den grå tåken var like tykk her som over elva. Ved enden av brygga delte Vokteren ut pengestykker, der han sto omgitt av faklene til Tårnhøi og karene hans. Alle bortsett fra Moiraine sto i en klynge og ventet nervøst. Aes Sedaien sto og stirret på elva, men Rand hadde ingen anelse om hva hun så. Han skuttet seg og dro i den klissvåte kappen. Han var i sannhet utenfor Tvillingelvene nå, og det virket mye lenger unna enn på den andre siden av elva.

«Der,» sa Lan og ga en siste mynt til Tårnhøi. «Som avtalt.» Han la ikke bort pungen, og mannen med røyskatt-ansiktet kikket grådig på den.

Med et høyt knirk begynte brygga å riste. Tårnhøi skvatt til, og hodet vred seg bakover mot ferjen som lå innhyllet i tåke. Faklene om bord var to utydelige lyspunkter. Brygga stønnet, og med et tordnende brak av treverk som knakk, krenget de to flammene og begynte å dreie rundt og rundt. Egwene skrek lyder uten mening, og Thom bannet.

«Den har slitt seg!» ropte Tårnhøi. Han grep draerne og dyttet dem mot enden av brygga. «Ferjen har slitt seg, dumskaller! Stopp den! Stopp den!»

Draerne snublet noen skritt da Tårnhøi dyttet dem av sted, så stanset de. De svake lysene om bord på ferjen snurret fortere og fortere. Over dem hvirvlet tåken og ble sugd inn i en spiral. Brygga skalv. Treet knaket og braket da ferjen begynte å ramle fra hverandre.

«Malstrøm,» sa en av draerne med en stemme full av ærefrykt.

«Ingen malstrøm i Taren.» Tårnhøis stemme hørtes livløs ut. «Aldri vært noen malstrøm…»

«En ulykksalig hendelse.» Moiraines stemme var hul i tåken som forvandlet henne til en skygge idet hun snudde seg bort fra elva.

«Ulykksalig,» samtykket Lan med uttrykksløs stemme. «Det ser ut som dere ikke kommer til å frakte noen andre over elva på en stund. Det er ille at dere mistet fartøyet mens dere gjorde oss en tjeneste.» Igjen rotet han i pungen som lå klar i hånden. «Dette skulle holde som godtgjørelse for skaden.»

Et øyeblikk stirret Tårnhøi på Lans hånd og gullet som glitret i lyset fra fakkelen, så trakk han på skuldrene og kikket mistenksomt på de andre han hadde fraktet over. Emondsmarkingene sto stille, og tåken visket ut konturene av dem. Med et skremt skrik snappet ferjemannen myntene fra Lan, snurret rundt og løp inn i tåken. Draerne var bare et halvt skritt bak ham, og lyset fra faklene ble raskt oppslukt av mørket da de forsvant oppover langs elva.

«Det er ingenting som holder oss igjen her,» sa Aes Sedaien, som om ikke noe uvanlig hadde skjedd. Hun førte den hvite hoppen sin bort fra brygga og opp elvebredden.

Rand sto og stirret på den tåkelagte elva. Det kunne ha vært en tilfeldighet. Ingen malstrøm, sa han, men det. .. Brått gikk det opp for ham at alle de andre var forsvunnet. Han småløp opp den slake elvebredden.

Etter tre skritt hadde tåken løst seg opp til ingenting. Han bråstoppet og stirret bakover. Det gikk en linje langs bredden, hvor tåken hang tung på den ene siden, mens den andre var klart opplyst. Nattehimmelen var fremdeles mørk, men det skarpe månelyset røpet at morgengryet ikke var langt unna.

Vokteren og Aes Sedaien rådførte seg med hverandre ved siden av hestene et stykke unna tåken. De andre klynget seg sammen litt lenger bort; selv i det månelyse mørket var nervøsiteten deres til å ta og føle på. Alles øyne var festet på Lan og Moiraine, og alle unntatt Egwene lente seg bakover som om de hverken ville miste paret av syne eller komme for nær. Rand leide med seg Sky og gikk langsomt de siste skrittene opp på siden av Egwene. Hun smilte mot ham, og han trodde ikke at glansen i øynene bare skyldtes månelyset.

«Den følger elva som om den var tegnet med penn,» sa Moiraine fornøyd. «Det er ikke ti kvinner i Tar Valon som kan gjøre det uten hjelp. For ikke å snakke om fra hesteryggen.»

«Jeg mener ikke å klage, Moiraine Sedai,» sa Thom, og han hørtes underlig forsagt ut til ham å være, «men ville det ikke være bedre å dekke oss enda et lite stykke? For eksempel til Baerlon? Om Draghkaren ser etter på denne siden av elva, vil vi miste alt vi har vunnet.»

«En Draghkar er ikke videre oppvakt, mester Merrilin,» sa Aes Sedaien tørt. «Skremmende og dødsens farlig, skarpsynt, men ikke oppvakt. Den vil fortelle Myrddraalen at denne siden av elva er synlig, men at elva er skjult en fjerding i begge retninger. Myrddraalen er klar over hva den ekstra anstrengelsen har kostet meg. Han må ta med i betraktningen at vi kan ha sluppet unna nedover elva, og det vil sinke ham. Han må dele inn styrken. Tåken bør holde lenge nok til at han ikke kan vite om vi har reist et lite stykke med båt. Jeg kunne ha forlenget tåken mot Baerlon, men da ville Draghkaren ha gjennomsøkt elva i løpet av noen timer, og Myrddraalen ville ha visst nøyaktig hvilken retning vi hadde tatt.»

Det kom et stønn fra Thom, og han ristet på hodet. «Jeg ber om unnskyldning, Aes Sedai. Jeg håper jeg ikke fornærmet deg.»