Verdens Øye

Mens han mumlet noe om «sterk brandy», hoppet Thom Merrilin ned fra den gamle grunnmuren. Han ignorerte ropene fra dem som hadde sett på ham, og presset seg inn gjennom døren før alle i Rådet var kommet ut.

«Skal han forestille barde eller konge?» spurte Cenn Buie irritert. «Bortkastede penger, spør dere meg.»

Bran al’Vere snudde seg halvveis etter barden, så ristet han på hodet. «Den mannen kan bli til mer bekymring enn han er verd.»

Nynaeve var travelt opptatt med å samle kappen om seg. Hun snøftet høylytt: «Bekymre deg over barden hvis du vil, Brandelwyn al’Vere. I det minste er han i Emondsmark, og det er mer enn du kan si om den uekte Dragen. Men ettersom du er bekymret, finnes det andre her som burde vekke din bekymring.»

«Unnskyld, Kloke,» sa Bran stivt, «men kan du være så vennlig å la meg avgjøre hvem jeg bør bekymre meg over? Madam Moiraine og mester Lan er gjester i vertshuset mitt, og jeg sier at de er skikkelige, respektable mennesker. Ingen av dem har kalt meg en narr foran Rådet. Ingen av dem har sagt til Rådet at det ikke finnes nok vett til én mann i hele Rådet.»

«Det later til at jeg selv der tok for hardt i,» svarte Nynaeve skarpt. Hun strenet av gårde uten å se seg tilbake. Brans kjever arbeidet mens han lette etter et svar.

Egwene så på Rand som om hun skulle til å si noe, men sprang i stedet etter Den Kloke. Rand visste at det måtte finnes en måte å hindre henne i å forlate Tvillingelvene på, men den eneste måten han kunne komme på, var han ikke klar for, selv om hun skulle være villig. Og hun hadde jo så godt som sagt at hun ikke var villig, noe som fikk ham til å føle seg enda verre til mote.

«Den unge kvinnen trenger en mann,» knurret Cenn Buie, der han vippet opp og ned på tærne. Ansiktet var fiolett, og det mørknet stadig. «Hun mangler tilbørlig respekt. Vi er Landsbyrådet, ikke guttunger som raker hagen hennes, og –»

Borgermesteren pustet tungt gjennom nesen og snudde seg brått mot taktekkeren: «Ti stille, Cenn! Slutt å oppføre deg som en svartsløret Aiel!» Den radmagre mannen ble stående som fastfrosset av forbauselse. Borgermesteren lot aldri sinnet løpe av med seg. Bran skulte. «Brenne meg, om vi ikke har annet å ta oss til enn dette tullet. Eller har du tenkt å gi Nynaeve rett?» Dermed spankulerte han inn i vertshuset igjen og slamret døren i etter seg.

Rådets medlemmer stirret på Cenn, så gikk de hver sin vei alle sammen, bortsett fra Haral Luhhan som var i følge med Cenn. Taktekkerens ansikt var som hogd i stein, og Luhhan snakket lavmælt der han gikk ved siden av. Smeden var den eneste som kunne snakke Cenn til fornuft.

Rand gikk faren i møte, og vennene fulgte i hælene på ham.

«Jeg har aldri sett mester al’Vere så sint,» var det første Rand sa, noe som resulterte i et foraktelig blikk fra Matt.

«Borgermesteren og Den Kloke er sjelden enige,» sa Tam, «og i dag var de mindre enige enn vanlig. Det er alt. Slik er det i alle landsbyer.»

«Hva med den uekte Dragen?» spurte Matt, og Perrin mumlet ivrig: «Hva med Aes Sedaiene?»

Tam ristet langsomt på hodet. «Mester Fain visste ikke så mye mer enn det han allerede hadde fortalt. I hvert fall av det som er av interesse for oss. Slag tapt eller vunnet. Byer erobret og gjenerobret. Alt sammen i Gealdan, Lyset være lovet. Det har ikke spredt seg, iallfall ikke etter det mester Fain visste.»

«Slag interesserer meg,» sa Matt, og Perrin la til: «Hva sa han om dem?»

«Slag interesserer ikke meg, Mattrim,» sa Tam. «Men jeg er sikker på at han med glede vil fortelle deg alt om dem senere. Det som interesserer meg, er at vi ikke trenger å engste oss for dem her, så vidt Rådet kan bedømme. Vi ser ingen grunn til at Aes Sedaiene skal komme hit på veien sørover. Og hva tilbaketuren angår, har de sannsynligvis ikke lyst til å dra gjennom Skyggeskogen og svømme over Hviteflod.»

Rand og de andre klukklo ved tanken. Det var tre grunner til at ingen kom til Tvillingelvene, bortsett fra de som kom nordfra over ferjeleiet ved Taren. Tåkefjellene i vest var selvfølgelig den første grunnen, og Myra blokkerte like effektivt mot øst. I sør lå Hviteflod, som fikk navnet fordi klipper og rullesteiner pisket den strie strømmen til skum. Og på den andre siden av Hviteflod lå Skygge-skogen. Det var få fra Tvillingelvene som hadde krysset elva, og enda færre hadde vendt tilbake igjen. Uansett var det stor enighet om at Skyggeskogen strakte seg femti fjerdinger eller mer sørover uten veier eller landsbyer, bare en masse ulver og bjørner.

«Så vi trenger ikke lenger bekymre oss,» sa Matt. Han virket litt skuffet.

«Det stemmer ikke helt,» sa Tam. «I overmorgen skal vi sende menn til Devens Ritt og Vakthøyden, og ferjeleiet ved Taren for å sikre vakthold. Ryttere både langs Hviteflod og Taren og patruljer mellom dem. Det burde blitt gjort i dag, men det er bare borgermesteren som er enig med meg. De andre vil ikke be noen om å tilbringe Bel Tine på hesteryggen mellom de to elvene.»

«Men jeg syntes du sa at vi ikke måtte engste oss?» sa Perrin, og Tam ristet på hodet.