Verdens Øye

«jeg sa ‘trenger ikke’, ikke ’må ikke’. Jeg har sett menn dø fordi de trodde at det som ikke burde skje, ikke kunne skje. For øvrig vil krigen hvirvle opp alle slags mennesker. De fleste vil bare prøve å komme i sikkerhet, men andre vil forsøke å sko seg på forvirringen. Vi skal tilby de første en hjelpende hånd, men vi må være beredt til å sette de andre på plass.»

Brått tok Matt ordet: «Kan vi bli med? jeg vil iallfall gjerne. Du vet jeg kan ri like godt som noen i landsbyen.»

«Ber du om noen uker med kulde og kjedsomhet og dårlig søvn?» klukket Tam. «Sannsynligvis er det alt som kommer ut av oppdraget. Jeg håper i det minste det. Vi er langt utenfor allfarvei, selv for flyktninger. Men du kan snakke med mester al’Vere hvis du har bestemt deg. Rand, det er på tide at vi kommer oss tilbake til gården.»

Rand blunket overrasket: «Jeg trodde vi skulle tilbringe Vinternatt her.»

«Det er ting som bør gjøres på gården, og jeg trenger din hjelp.»

«Men det kan da ikke være nødvendig å dra på mange timer? Og dessuten vil jeg vil gjerne melde meg frivillig til patruljene.»

«Vi drar nå,» sa faren, i en tone som ikke innbød til diskusjon. Med mildere stemme la han til: «Vi vil være tilbake i morgen i god tid til at du kan snakke med borgermesteren. Og i god tid før festivalen også. Vi møtes i stallen om fem minutter.»

«Har du tenkt å melde deg til vaktstyrken sammen med Rand og meg?» sa Matt til Perrin da Tam forlot dem. «Jeg skal vedde på at noe slikt aldri har skjedd før i Tvillingelvene. Og hvis vi drar opp til Taren, får vi kanskje se soldater, eller hvem vet hva. Kanskje til og med kjeleflikkere.»

«leg regner med at jeg gjør det,» sa Perrin langsomt, «hvis ikke mester Luhhan trenger meg, da.»

«Krigen er i Gealdan,» hogg Rand i. Med en kraftanstrengelse dempet han stemmen: «Krigen er i Gealdan, og bare Lyset vet hvor Aes Sedaiene er, selv om ingen av dem er her. Men mannen i den svarte kappen er her, eller har dere glemt ham allerede?» De andre utvekslet flaue blikk.

«Beklager, Rand,» mumlet Matt. «Men det er ikke hver dag jeg får sjansen til å gjøre noe annet enn å melke pappas kuer.» Han akslet seg da han så hvor forbløffet de ble. «Jeg melker dem, hver dag til og med.»

«Den svarte rytteren,» minnet Rand dem på. «Hva om han skader noen?»

«Kanskje han er en flyktning fra krigen?» sa Perrin tvilende.

«Samme hva han er,» sa Matt, «så vil vaktstyrken finne ham.»

«Kanskje,» sa Rand, «men det virker som om han kan forsvinne når han vil. Det ville hjelpe om de visste hvor de skulle se etter ham.»

«Vi forteller mester al’Vere om ham når vi melder oss frivillig til patruljene,» sa Matt. «Han forteller det til Rådet, og de forteller det til vaktstyrken.»

«Rådet!» sa Perrin vantro. «Vi vil være heldige om ikke borgermesteren ler høyt. Mester Luhhan og Rands far tror allerede at vi to skvetter til av skygger.»

Rand sukket: «Hvis vi skal gjøre det, så kan vi like godt gjøre det nå. Han vil ikke le høyere i dag enn i morgen.»

«Kanskje,» sa Perrin med et sideblikk på Matt, «kanskje vi skulle forsøke å finne noen andre i landsbyen som har sett ham. Vi kommer til å besøke nesten alle sammen i natt.» Matt skulte, men sa ikke noe. De visste at Perrin mente de skulle finne vitner som var mer troverdige enn Matt. «Han vil ikke le noe høyere i morgen,» la Perrin til da Rand nølte. «Og jeg vil gjerne ha noen flere med når vi besøker ham. Halve landsbyen ville passe meg bra.»

Rand nikket langsomt. Han kunne allerede høre mester al’Vere le høyt. Flere vitner ville ikke skade. Og hvis de tre hadde sett mannen, så måtte andre også ha gjort det. De måtte det. «I morgen, altså. Dere to finner så mange som mulig i kveld, og i morgen går vi til borgermesteren. Etter det…» De så taust på ham, og ingen spurte hva de skulle gjøre hvis de ikke fant andre som hadde sett den svartkledde rytteren. Men spørsmålet lyste i øynene deres, og han hadde ikke noe svar. Han sukket tungt. «Det er best jeg går nå. Far lurer vel på om jeg har ramlet ned i et hull.»

Fulgt av deres farvel luntet han mot stallen hvor kjerra med de store hjulene sto støttet opp av dragene.

Stallen var en lang, smal bygning med spisst halmtak, og fikk lys bare fra de åpne dørene i hver ende. Spiltauene strakte seg i to rader langs det dunkle rommet, og gulvet var dekket med halm. Tuskhandlerens spann gumlet havre i åtte spiltau, og de massive Dhurran-hestene, som mester al’Vere leide ut til gårdbrukere når deres egne hester var tømt for krefter, opptok seks spiltau. Bare tre spiltau til var opptatt. Rand mente han uten vanskelighet kunne avgjøre hvilken rytter som hørte til hver hest. Den høye, bredbringete svarte hingsten som kastet stridig på hodet, måtte være Lans. Den blanke og velfødde hvite hoppen med løftet nakke og raske, dansende trinn kunne bare tilhøre Moiraine. Og den tredje fremmede hesten, en langbeint og slank, støvbrun vallak, passet perfekt til Thom Merrilin.