Verdens Øye

Med ett rykket Trolloken til og ble liggende urørlig. Kvestet og forslått og halvkvalt av den massive kroppen ble Rand liggende en stund uten å fatte noe som helst. Men han kom seg raskt av befippelsen, iallfall nok til å åle seg bort fra liket. For et lik var det. Det blodige bladet på Tams sverd stakk ut av ryggen på Trolloken. Han hadde greid å heve det tidsnok likevel. Blodet dekket Rands hender, og skjortebrystet var oversmurt av mørke flekker. Det kvernet i magen, og han svelget hardt for ikke å kaste opp. Han skalv som han hadde gjort i sin verste redsel, men nå var det i lettelse over å være i live.

Andre kommer tilbake

, hadde Trolloken sagt. De andre Trollokene ville vende tilbake til våningshuset. Og en Myrddraal, en Skygger. Fortellingene sa at Skyggerne var tyve fot høye, med ildøyne, og de red skygger som andre red hester. Når en Skygger snudde seg sidelengs, forsvant den, og ingen vegg kunne stanse den. Han måtte gjennomføre det han var kommet for, og så se til å komme seg vekk fortest mulig.

Gryntende veltet han Trolloken rundt for å komme til sverdet – og da han så de åpne øynene, holdt han på å løpe sin vei. Det tok en stund før han skjønte at de stirret på ham gjennom en hinne av død.

Han tørket hendene på en fille – det hadde vært en av Tams skjorter – og trakk ut bladet. Da han hadde tørket av sverdet, slapp han motvillig filla på gulvet. Dette var ikke tiden for å være nøye på det, tenkte han med en latter som han måtte bite tennene sammen for å stoppe. Han ante ikke hvordan de noensinne skulle få vasket huset rent nok til at de kunne bo der igjen. Den fryktelige stanken hadde sannsynligvis allerede trukket inn i tømmerveggene. Men det var ikke tid til å tenke på slikt. Ikke tid til å rydde. Kanskje ikke tid til noe som helst.

Han var sikker på at han glemte mange nødvendige ting, men Tam ventet, og Trollokene kom snart tilbake. Han samlet sammen alt han kom på i farten og løp. Tepper fra soverommene ovenpå, og rene kluter til å forbinde Tams sår. Jakkene og kappene deres. En vannsekk som han bar med seg når han gjette sauer. En ren skjorte. Han visste ikke når han ville få tid til å skifte, men han måtte få av seg den blodflekkete skjorten ved første anledning. De små posene med pilebark og andre medisiner lå i den nifse, tilgrisede haugen han ikke fikk seg til å røre.

En av vannbøttene Tam hadde båret inn, sto fremdeles ved ildstedet. På mirakuløst vis var den hverken veltet eller rørt. Han fylte vannsekken, vasket hendene i resten av vannet og tok en rask runde for å se om det var noe han hadde glemt. Han fant buen blant de sørgelige restene, knekket i to ved håndtaket. Han gyste og slapp delene. Han avgjorde at det han hadde samlet sammen til nå, fikk duge. Raskt la han alt i en haug utenfor døren.

Det siste han gjorde før han forlot huset, var å grave frem en lykt fra rotet på gulvet. Det var fremdeles olje igjen. Han tente den med et av vokslysene og lukket lysåpningen, litt for å skjerme for vind, men mest for ikke å bli sett. Han småsprang ut med lykten i den ene hånden og sverdet i den andre. Han visste ikke hva han ville finne i uthuset. Sauekveet gjorde at han ikke torde håpe på for mye. Men han trengte kjerra for å frakte Tam til Emondsmark, og foran kjerra trengte han Bela. Han måtte bare håpe.

Dørene til uthuset sto åpne, og det knirket i hengslene på den ene døren da den slo frem og tilbake i vinden. Inne så det til å begynne med ut som det alltid hadde gjort. Så fikk han øye på båsen og spiltauene, de var tomme, og dørene som var revet av hengslene. Bela og kua var forsvunnet. Raskt gikk han lenger inn i uthuset. Kjerra lå veltet, med knekte eiker stikkende ut av navet. Et av dragene var bare en stump, ikke lenger enn en fot.

Han hadde kjempet mot fortvilelsen, og nå måtte han gi tapt. Han visste ikke om han ville makte å bære faren helt til landsbyen, om faren i det hele tatt orket å bli båret. Smerten kunne drepe Tam før feberen. Men det var deres eneste mulighet nå. Han hadde gjort alt som kunne gjøres her. Da han snudde seg for å gå, fikk han øye på det avhogde draget som lå slengt i halmen på gulvet. Plutselig smilte han.

Raskt la han lykten og sverdet fra seg, og så bukserte han kjerra rundt. Han løftet den opp og lot den tippe på rett kjøl, mens det knaste i eiker som knakk. Så la han skulderen til og veltet kjerra over på den andre siden. Det uskadde draget stakk rett ut. Han grep sverdet og hakket i det tørre asketreet. Til hans gledelige overraskelse løsnet store biter, og han hogg seg gjennom like raskt som om han hadde brukt en skarp øks.

Da draget falt av, kikket han forundret på sverdbladet. Selv den best brynte øks ville blitt sløvet av å hogge i så hardt og inntørket tre, men sverdet skinte like skarpt som før. Han rørte eggen med tommelen og stakk den raskt i munnen. Bladet var fremdeles kvasst som på en barberkniv.