Verdens Øye

Han åpnet munnen for å be om unnskyldning, men Egwene stivnet og snudde seg før han fikk sagt noe. Han stirret mutt på ryggen hennes og svelget ordene. Javel, hvis det er slik hun vil ha det, er det ingenting jeg kan gjøre.

Mester Fitch kom ilende inn, fulgt av fire kvinner i hvite forklær som var like lange som hans. De bar på brett med stekte kyllinger, bestikk, leirskåler og tildekte fat. Kvinnene begynte å dekke bordet med det samme, og verten bukket til Moiraine.

«Ta imot mine unnskyldninger, madam Alys, for å ha latt deg vente, men med så mange gjester i vertshuset er det et under at noen i det hele tatt blir servert. Jeg er redd maten heller ikke er hva den skulle vært. Bare kylling, litt neper og erter, med litt ost etterpå. Ikke hva det skulle ha vært. Jeg beklager virkelig.»

«Et festmåltid,» smilte Moiraine. «I slike vanskelige tider i sannhet et festmåltid, mester Fitch.»

Verten bukket igjen. Hårtuster stakk ut i alle retninger som om han stadig lot fingrene gli gjennom håret, og det gjorde at bukket ble komisk. Men smilet hans var så vennlig at folk lo med ham, ikke av ham. «Tusen takk, madam Alys. Tusen takk.» Idet han rettet ryggen, rynket han pannen og tørket et innbilt støvkorn bort fra bordet med et hjørne av forkleet. «Dette er ikke hva jeg ville ha servert deg for et år siden, selvfølgelig. Langt ifra. Vinteren. Ja. Vinteren. Matkjellerne mine tømmes, og det er ikke noe å hente på markedene. Og hvem kan klandre bøndene? Hvem? Ikke godt å vite når de kan høste en avling neste gang. Ikke godt å vite. Det er ulvene som får biffene og fårekjøttet som skulle ha havnet på bordet til folk, og…»

Med ett gikk det opp for ham at dette neppe var en prat som ville roe gjestene før et behagelig måltid. «Her durer jeg i vei. Full av tom-prat, det er meg. Tomprat. Mori, Cinda, la godtfolket spise i fred.» Han vinket hektisk på kvinnene, og da de ilte ut, snudde han seg på ny mot Moiraine. «Jeg håper du får glede av måltidet, madam Alys. Hvis det er noe annet du trenger, si bare fra, og jeg skal skaffe det. Bare si fra. Det er en glede å servere deg og mester Andra. En glede.» Enda en gang bukket han dypt før døren lukket seg stille bak ham.

Under alt dette hadde Lan lutet seg mot veggen som i halvsøvne. Nå sprang han opp og var ved døren i to lange steg. Han la et øre mot døren og lyttet med spent oppmerksomhet i et halvt minutt. Så rev han opp døren og stakk hodet ut i hallen. «De er borte,» sa han til slutt og lukket døren. «Nå kan vi snakke trygt.»

«Du sier at ingen er til å stole på,» sa Egwene, «men hvorfor bo her, hvis du ikke stoler på verten?»

«Jeg mistenker ikke ham mer enn enhver annen person,» svarte Lan, «men til vi er i Tar Valon mistenker jeg alle. Der kommer jeg bare til å mistenke halvparten.»

Rand trodde at Vokteren spøkte og begynte å smile. Så forsto han at det ikke fantes spor av morskap i Lans ansikt. Han ville virkelig mistenke folk i Tar Valon. Var ingen steder trygge?

«Han overdriver,» trøstet Moiraine dem. «Mester Fitch er en god mann, ærlig og til å stole på. Men han liker å snakke, og selv om han mener det godt, kan han lett la noe slippe inn i feil øre. Og jeg har ennå ikke tatt inn på i et vertshus hvor tjenestepikene ikke lytter ved dørene eller bruker mer tid på sladder enn på å re senger. Kom, la oss sette oss før maten blir kald.»

De satte seg til bords med Moiraine ved den ene enden og Lan ved den andre, og et øyeblikk var alle for opptatt med å forsyne seg til å snakke. Det var kanskje ikke noe festmåltid, men etter nesten en uke på flatbrød og tørket kjøtt smakte det som et.

Etter en stund spurte Moiraine: «Hva fant du ut i storstua?» Kniver og gafler stoppet i luften, og alle så på Vokteren.

«Lite som er godt,» svarte Lan. «Avin hadde rett, iallfall etter hva som blir sagt. Det var et slag i Gealdan, og Logain gikk seirende ut. Det verserer et dusin forskjellige historier, men alle enes på det punktet.»

Logain? Det måtte være den uekte Dragen. For første gang hørte Rand et navn på mannen. Det hørtes nesten ut som om Lan kjente ham.

«Og Aes Sedaiene?» spurte Moiraine stille, og Lan ristet på hodet.

«Jeg vet ikke. Noen sa at alle ble drept, andre sa ingen.» Han snøftet. «Noen sa til og med at de gikk over på Logains side. Man kan ikke stole på noe, og jeg hadde ikke lyst til å vise for stor interesse.»

«Ja,» sa Moiraine. «Lite som er godt.» Med et dypt åndedrag rettet hun oppmerksomheten mot bordet igjen. «Og hva med våre omstendigheter?»

«Der er det bedre nytt. Ingen underlige hendelser, ingen fremmede i nærheten som kan være Myrddraaler, og i hvert fall ingen Trolloker. Og hvitekappene er travelt opptatt med å lage bråk for guvernør Adan fordi han ikke vil samarbeide. De vil ikke legge merke til oss med mindre vi gjør noe overilt.»