Verdens Øye

Med et hyl kastet Rand seg bakover og ut av rommet. Han tumlet tvers over gangen og deiset borti den motsatte døren så den gikk opp. Han vred seg og grep etter dørklinken for ikke å falle – og plutselig stirret han storøyd inn i et steinrom med ildsted og buer ut til en balkong og en utenkelig himmel…

«Du blir ikke kvitt meg så lett,» sa mannen.

Rand vred seg og kravlet ut av rommet mens han forsøkte å holde balansen. Nå var det ikke noen gang der. Halvveis sammenkrøket ble han sittende ubevegelig i nærheten av eikebordet og se på mannen ved ildstedet. Det var bedre enn å se på ildstedet med steinene eller himmelen.

«Dette er en drøm,» sa han og rettet seg opp. Bak seg hørte han døren slå igjen. «Det er et slags mareritt.» Han lukket øynene og prøvde å våkne. Da han var liten, hadde Den Kloke sagt at marerittet ville gå over hvis man klarte det. Den … Kloke? Hvem? Hvis bare tankene kunne holde seg i ro. Hvis bare hodet ville slutte å verke, kunne han kanskje makte å holde på en tanke.

Han åpnet øynene igjen. Rommet var som det hadde vært, med balkongen og himmelen. Og mannen ved ildstedet.

«Er det en drøm?» sa mannen. «Spiller det noen rolle?» Enda en gang, et lite øyeblikk, ble øynene og munnen åpninger inn til et endeløst flammehav. Stemmen forandret seg ikke; det virket ikke som om han var klar over at det skjedde.

Rand skvatt til, men denne gangen greide han å undertrykke skriket. Dette er en drøm. Det må det være. Likevel gikk han baklengs mot døren uten å ta blikket fra mannen ved ildstedet. Han forsøkte klinken. Den rikket seg ikke; døren var låst.

«Det ser ut som om du er tørst,» sa mannen ved ilden. «Drikk.»

På bordet sto et gullbeger som var prydet med rubiner og ametyster. Det hadde ikke vært der før. Han skulle ønske at han kunne la være å skvette. Det var bare en drøm. Munnen kjentes tørr som støv.

«Jeg er litt tørst,» sa han og løftet begeret. Mannen la hånden på en stolrygg og lente seg ivrig frem for å holde øye med ham. Lukten av krydret vin gjorde det klart for Rand hvor tørst han var, som om han ikke hadde drukket på dagevis. Har jeg det?

Med vinen halvveis mot leppene stoppet han. Tynne striper av røyk steg fra stolryggen mellom mannens fingre. Øynene iakttok ham skarpt mens de flimret raskt inn og ut av flammene.

Rand slikket seg over leppene og satte vinen urørt på bordet. «Jeg var ikke så tørst som jeg trodde.» Brått rettet mannen seg opp. Ansiktet var uttrykksløst, men skuffelsen kunne ikke vært mer tydelig enn om han hadde bannet. Rand undret seg på hva som var i vinen. Men det var naturligvis et tåpelig spørsmål. Dette var bare en drøm. Men hvorfor tar den ikke slutt? «Hva vil du?» forlangte han å få vite. «Hvem er du?»

Det flammet opp i mannens munn og øyne. Rand syntes nesten han kunne høre flammene brøle. «Noen kaller meg Ba’alzamon.»

Rand sto med ett borte ved døren og rykket febrilsk i klinken. Alle tanker om drømmer hadde forsvunnet. Den Mørkeste. Dørklinken rikket seg ikke, men han fortsatte å dra i den.

«Er du den utvalgte?» spurte Ba’alzamon med ett. «Du kan ikke holde det skjult for meg for alltid. Du kan ikke engang skjule deg selv for meg, ikke på det høyeste fjell eller i den dypeste grotte. Jeg kjenner deg ned til ditt minste hårstrå.»

Rand snudde seg for å møte blikket til mannen – møte blikket til Ba’alzamon. Han svelget tungt. Et mareritt. Han strakte hånden ut bak seg for å dra en siste gang i klinken. Så rettet han ryggen.

«Venter du deg pomp og prakt?» sa Ba’alzamon. «Makt? Sa de at Verdensøyet ville tjene deg? Hvilken makt eller herlighet har en marionett? Det har tatt flere hundre år å flette trådene som skal styre deg. Din far ble valgt av Det Hvite Tårnet, som en hingst med et reip om halsen. Din mor var ikke annet enn en avlshoppe for dem. Og nå fører planene deres deg i døden.»

Rand knyttet nevene. «Min far er en god mann, og min mor var en god kvinne. Ikke snakk om dem!»

Flammene lo. «Så det er litt kraft i deg likevel. Kanskje du er ham. Ikke at det vil gjøre deg noe godt. Amyrlins Trone vil bruke deg til du er tom, som Davian ble brukt og Yurian Steinbue, Guiare Amalasan og Raolin Myrkbane. Som Logain blir brukt. Brukt til det ikke er noe igjen av deg.»

«Jeg vet ikke…» Rand vred hodet fra side til side. Denne ene klare tanken, født av sinne, var borte. Selv da han famlet etter den igjen, kunne han ikke huske hvordan han hadde kommet frem til den første gang. Tankene surret rundt og rundt. Han grep etter et tankebilde som etter en flåte i en malstrøm. Han tvang ordene ut, og etter hvert hardnet stemmen. «Du … er bundet… i Shayol Ghul. Du og alle De Fortapte … bundet av Skaperen til den ytterste dag.»

«Den ytterste dag?» hermet Ba’alzamon. «Du lever som en bille under en stein, og du tror at slimet ditt er hele universet. Den ytterste dag vil gi meg mer makt enn et kryp som du kan drømme om!»

«Du er bundet –»